• Protestene fortsetter i Frankrike • Gummikuler mot aktivistene

Lørdag 30. april 2016

OPPRØR: Jernbanearbeidere i fagforeningen CGT protesterer mot Sosialistpartiets forslag til arbeidslivslover. Foto: Benoit Tessier, Reuters/ NTB scanpix
• Protestene fortsetter i Frankrike • Gummikuler mot aktivistene
Mot het protestvår i Paris

Fakta

Fransk protestbølge:

• Torsdag var det generalstreik i Frankrike mot forslag til nye arbeidslover. Ifølge fagorganisasjonen CGT deltok en halv million mennesker i markeringer i en rekke byer.

• Fagforeninger og studentorganisasjoner planlegger nye massedemonstrasjoner på 1. mai, og når nasjonalforsamlingen starter debatten om arbeidsreformen førstkommende tirsdag.

• Protestene startet i begynnelsen av mars og toppet seg med massive demonstrasjoner 31. mars. Ifølge offisielle tall deltok nærmere 400.000 franskmenn i gateprotestene. Arrangørene mener det reelle tallet på demonstranter var 1,2 millioner.Kilde: NTB

François Hollande

Marine Le Pen
SKVIS: Den ­franske venstresida har opinionen med seg i angrepet på Sosialistpartiets nye arbeidslover. President François Hollande har ­mistet nesten all støtte og taper nå mot Marine Le Pen.

FRANKRIKE

Natt til fredag måtte politiet bruke gummikuler mot demonstrantene for å forsere provisoriske barrikader på Place de la République.

Politiet forsøkte seint torsdag kveld å rydde den symboltunge plassen, etter at sju fagforeninger og en rekke venstresidegrupperinger arrangerte generalstreik i protest mot Sosialistpartiets kontroversielle nye arbeidslivslover. Ifølge fagorganisasjonen CGT deltok så mange som 500.000 mennesker i markeringene i flere byer.

I Paris angrep et hundretalls aktivister politimennene, og det ble brukt tåregass, sjokkgranater og gummikuler på plassen som bare for noen måneder siden ble et symbol på nasjonalt samhold etter terroren i november i fjor.

150 aktivister ble arrestert, og tre politimenn ble alvorlig skadet i kampene. En rekke franske politikere har fordømt aktivistenes vold, blant dem Sosialistpartiets borgermester i Paris, Anne Hidalgo, melder TV-kanalen BFM.

I løpet av fredag formiddag ble også volden brukt som et argument for å rydde Republikk-plassen for demonstranter mer permanent. Kravet har blant annet vært støttet av den høyrepopulistiske partilederen Marine Le Pen.

Arbeidere og studenter

Bakgrunnen er en protestbevegelse som begynte på Place de la République i slutten av mars i år, og som har vokst voldsomt i omfang i løpet av april.

Protestene har fått navnet Nuit Debout – våken hele natta, eller stående natt – og sammenliknes i franske medier med Occupy-bevegelsen. Nuit Debout har samlet en lang rekke venstresideaktivister til det som i utgangspunktet er et angrep på den franske regjeringens forslag til nye arbeidslivslover.

Protestbevegelsen har fått følge av de venstreorienterte fagforeningene. Den viktigste av dem er CGT, Frankrikes nest største, med over 700.000 medlemmer. Torsdagens demonstrasjon var en av de første av flere varslete markeringer mot de nye lovene, og den første demonstrasjonen der fagforeningene protesterte sammen med aktivistene fra Nuit Debout.

Hollande under press

Demonstrasjonene har satt president Hollande under et betydelig press. Sosialistpartiet gjør det dårlig på meningsmålingene, og det er stor uenighet innad i partiet om den nye arbeidslivsloven. Samtidig har Hollande en historisk lav oppslutning. I en måling fra byrået BVA 17. april fikk han knappe 15 prosent.

Flere sentrale politikere i Sosialistpartiet har gått offentlig ut mot lovforslaget, blant dem tidligere arbeidsminister Martine Aubry, som til avisa Le Parisien kalte forslaget «ekstremt farlig».

Mange frykter at Hollandes politikk nå styrker høyresida før presidentvalget til neste år, og spesielt høyrepopulistiske Front National. På spørsmål om støtte til kandidater i andre valgomgang i det franske presidentvalget i 2017, der valget er organisert slik at det til slutt står to kandidater mot hverandre, svarer nå for første gang en majoritet at de heller velger Marine Le Pen enn Hollande.

Le Pen har markert motstand mot Hollandes forslag, samtidig som hun selv tidligere har gått inn for en oppmyking av arbeidslivslovene.

Omfattende liberalisering

Hollandes lovforslag innebærer en omfattende og dramatisk liberalisering av det franske arbeidsmarkedet:

Maksimal arbeidstid skal utvides, fra 10 timer hver dag og 45 timer i uka, til 12 timer dagen og maksimalt 60 timer i uka. Samtidig reduseres overtidsbetalingen.

I dag er franske selskaper pålagt å betale erstatning dersom de sier opp arbeidstakere på grunn av underskudd og for lav inntjening. Erstatningen tilsvarer full lønn i en avgrenset periode, avhengig av hvor lenge arbeidstakerne har jobbet i bedriften. Dette er krav som forsvinner i den nye loven.

Det mest dramatiske er likevel at arbeidsgivere får muligheten til å lage lokale avtaler med dårligere betingelser enn både lovverkets og tariffavtalenes minimumsstandarder, dersom arbeidsgiveren støttes av minst 30 prosent av arbeidstakerne.

Det siste punktet har vakt raseri hos en del av fagforeningene, som mener at det undergraver retten til kollektive forhandlinger på nasjonalt nivå.

Lovforslaget er svært upopulært i den franske befolkningen, der rundt to tredeler motsetter seg endringene.

Hollande forsøker likevel å få gjennomslag for loven, i det høyresida i Sosialistpartiet ser på som helt nødvendige reformer for å åpne opp et svært tungt regulert arbeidsmarked.

Flere protester ventet

Frankrike har ikke lyktes i å komme seg ut av den økonomiske krisa, og har nå en arbeidsledighet på 10,5 prosent, mer enn det dobbelte av Tyskland. Arbeidsledigheten har steget jevnt siden krisa i 2008, og det er få tegn til bedring.

Ungdomsarbeidsledig­heten er også kronisk høy, med mer enn en fjerdedel unge under 25 år uten jobb.

Det er ventet at protester mot lovforslaget fortsetter, både i dag, og på tirsdag, når forslaget skal behandles i Parlamentet for første gang.

Bevegelsen Nuit Debout har vokst svært raskt, og mobiliserer aktivister på en lang rekke saker, men tilsynelatende med motstanden mot de nye arbeidslovene som en fellesnevner.

Kombinert med støtten fra fagforeningene, er det lite trolig at motstanden vil avta den neste måneden.

Samtidig er Hollande under press fra den franske arbeidsgiverforeningen, som nekter å akseptere at lovforslaget blir vannet ut. Dersom det skjer vil Hollande trolig miste støtten fra sentrum-høyre, og klarer ikke å få loven vedtatt i Parlamentet.

Mye tyder dermed på en svært dramatisk vår for det franske sosialistpartiet.

magnusl@klassekampen.no

About jonwadier

Translator
This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s