news: ” Spår utradering av bøndene ” …

FAKTA:
  • Bondeopprør:

    • 5000 aktivister gikk ifølge Bondelaget i tog til Stortinget i protest mot statens tilbud i jordbruksforhandlingene.

    • Staten tilbød bøndene en samlet inntekstvekst på 150 millioner kroner i forhandlingene, omkring ti prosent av bøndenes krav.

    • I tillegg legger staten om tilskuddene slik at mer av inntektsveksten tilfaller samdrifter og andre som driver stort.

    • Per Harald Grue var departementsråd i Landbruksdepartementet 1986–2009, og var på 1970-tallet Ap-politiker.

UNDERSAK:

Reiste til Stortinget for å kjempe for heimgardane

Ifølgje Bondelaget demonstrerte 5000 bønder og bondevener i går framfor Stortinget. Kravet er at fleirtalet på Stortinget overkøyrer regjeringa sitt tilbod.

Høygaflane var polstra og krigstrommene var berre tomme maursyredunkar. Likevel, regjeringa kan prise seg lukkelege for at bøndene etter 1814 har hatt tradisjon for å arbeide politisk for sine mål. For på veg til Stortinget, med kubjøller og traktorar, kunne dei kampklare bøndene vekke assosiasjonar til bondeopprøra frå historiebøkene.

I staden for å halde gravøl for bonden, mana nestleiaren i Bondelaget til kamp.

– Vi hevar oss over Sylvi og mindretalet, no går vi til Stortinget og gjev klar beskjed, sa Kristin Ianssen.

Svaret frå forsamlinga var øyredøyvande rop og kubjøller. Dei som hadde med hørselsvern hadde gjort ei god investering.

I folkehavet var det mange ungdommar. Dei Klassekampen snakka med ønska å investere i heimgardane, men seier at regjeringa sin politikk gjer det vanskeleg.

Erlend Herstad (26) kjem frå eit småbruk med åtte mjølkekyr i Naustdal. I natt sat han på ein av to bussar frå Sogn og Fjordane.

– Det kan ikkje vere slik at vi risikerer å gå konkurs kvart fjerde år når det kjem ny regjering, seier Herstad.

Lise-Marie Sommerstad (23) frå Andebu, sat på ein av dei fire bussane som var sett opp frå Vestfold til Oslo i dag. Nye krav til utstyr og driftsmåte gjer at mange bruk må investere for å kunne drive vidare.

– Eg må investere 20 millionar for å gjere dei to gardane eg har odel på drivverdige, seier ho.

Ungdommane meiner regjeringa sitt tilbod er eit slag i ansiktet til dei som vil satse.

– Med regjeringa sitt forslag er det ikkje lønsemd i å produsere meir, fordi investeringane et opp den auka inntekta, seier Sommerstad.

Eivind Steig (19) frå Luster, krev auka investeringsstønad og leveleg løn for arbeidet.

– Hadde ikkje bøndene vore sjølvstendig næringsdrivande, ville dette blitt kalla for sosial dumping, seier Steig.

Han ønsker å kjøpe seg gard, men slik det er no trur han ikkje det blir mogleg.

Karoline Marøy (25) frå Ørsta er med for å vise politikarane at norsk mat er viktig.

– Vi må opne auga og sjå at det er eit verdival om vi vil ha norsk mat eller ikkje.

Marøy er redd for at meir import blir resultatet av regjeringa sitt tilbod.

Men demonstrasjonen vart ingen augeopnar for landbruksminister Listhaug. Då ho talte for bøndene framfor Stortinget, var ho urokkeleg. Listhaug brukte taletida på å overtyde bøndene om at dei er einige om mål med ueinige om verkemiddel, men ingen rasla med kubjøllene for landbruksministeren.

frodeg@klassekampen.no

Facebook
Twitter
Digg
Skriv ut

SLAKT: Per Harald Grue ledet jordbruksforhandlinger for staten i tre tiår. Han sier Listhaugs tilbud vil gi kraftig sentralisering, lavere norsk matproduksjon og svekket rekruttering.

JORDBRUKS- OPPGJØRET

– Det Listhaug legger opp til i sitt tilbud vil føre til nøyaktig det motsatte av regjeringens målsetting, sier Per Harald Grue.

Uttalelsen kunne kommet fra en av de flere tusen bøndene som i går demonstrerte utenfor Stortinget.

Men Grue er slett ingen bondeaktivist: Fra 1980 til 2009 ledet han forhandlingene med bøndene på vegne av staten.

SVENSKE TILSTANDER

Nå går han kritisk ut mot landbruksminister Sylvi Listhaug og regjeringens tilbud i jordbruksforhandlingene. Han sier tilbudet vil få drastiske konsekvenser dersom det vedtas.

– Regjeringen klarer ikke å forklare hvordan den vil oppnå kraftig matproduksjonsøkning og unngå det som skjedde i Sverige. Der effektiviserte man veldig hurtig, akkurat slik Listhaug ønsker, og resultatet ble at alt landbruk nord for Stockholm forsvant hurtig, sier han.

Ifølge Grue er det to hovedproblemer med regjeringens tilbud til bøndene:

• Bøndene tilbys for lav inntektsvekst samlet sett til å kunne øke matproduksjonen.

• En altfor kraftig satsing på storskaladrift vil gjøre at rekrutteringen til jordbruket svekkes.

– Inntektsutviklingen for små og mellomstore bruk vil gå kraftig ned, og et lite mindretall får inntektsveksten. Fordi det krever så store investeringer å ta spranget opp til stordrift, vil inntektsfallet for de små gjøre at få av dem tør å satse. I en situasjon der norsk bygdeungdom har mer attraktive muligheter i andre næringer, vil rekrutteringsgrunnlaget forsvinne, sier Grue.

Under gårsdagens protester utenfor Stortinget gjentok landbruksminister Listhaug at hun ga bøndene et godt tilbud.

– Vi har gitt dere et godt tilbud, som er i tråd med Stortingets målsetting og som sikrer samme nivå på inntektsøkningen som andre grupper i samfunnet, sa hun.

Grue presiserer at han mener regjeringens mål om større produksjonsenheter er fornuftig.

– Problemet er dimensjoneringen. Ved å gå så dramatisk og fort fram, vil man oppnå det motsatte av hva man ønsker, sier Grue.

HISTORISK UKLART

Grue lanserte i går «Norsk landbrukspolitikk 1970 – 2010». Verket teller 900 sider, og er en personlig beretning om utviklingen av norsk landbrukspolitikk.

– Hva er spesielt med årets oppgjør?

– Dette er første gang en regjering går til Stortinget uten å klargjøre hvilken jordbrukspolitikk man egentlig skal ha i Norge. Virkemidlene er ikke konsistent med målsettingen. Regjeringens kurs må korrigeres vesentlig dersom den skal få til det den sier at den ønsker.

– Hva er det som er uavklart?

– De store linjene. Man sier at man vil ha et landbruk over hele landet, men virkemidlene legger opp til det motsatte. På samme måte er omfordelingen fra små til store bruk så kraftig at det i praksis vil være umulig for de aller, aller fleste å kunne gjøre de investeringene som må til for å øke produksjonen. Resultatet vil i stedet bli lavere produksjon, tror jeg.

– Hvem har ansvar for å klargjøre dette?

– Først og fremst regjeringspartiene. Men også partiene i opposisjonen som støtter regjeringen må klargjøre hvilken politikk de ønsker. Per i dag er det uklart, og det er uheldig.

larsv@klassekampen.no

– See more at: http://www.klassekampen.no/article/20140521/ARTICLE/140529988#sthash.KJ0AuxHu.dpuf

Advertisements

About jonwadier

Translator
This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s